Kjære verden bring oss sammen riv oss fra hverandre,

Kjære verden tenk at du kan gjør ka enn du vil med mæ.

Tenk så praktisk det hadde vært om en kunne gi penger til veldedighet som et lån, og fått pengene tilbake etterpå? En kunne gitt tusen kroner til noen, som de betalte tilbake når de kunne, også kunne tusingen bli brukt på hva enn en måtte ønske seg mellom himmel og jord? 

Og tenk at det faktisk går ann!

På kiva.com kan en gi et lån til noen som trenger det for at disse skal komme seg på føttene økonomsik sett. Pengene du låner bort blir brukt for å forbedre eller bygge en arbeidsplass eller jobb for den som søker. De samme antall gryn kommer tilbake til din konto når personen har tjent penger nok til å betale tilbake. Ganske enkelt genialt! Går du inn på nettsiden kan du se dem som søker lån, hvor mye de søker og hva slags prosjekt de vil ha opp og gå for pengene. En velger selv hva en vil gi lån til. 

Så da er det vel ingenting å vente på?

**Ida** 

Det regner i Bodø for tiden! Alle klær, hestedekken og kjæledyr er fuktige konstant og det dugger på bilvinduet slik at jeg ikke hører musikken gjennom duringen av varmlufta som står på fullt. Og på en eller annen måte er det så deilig! Tenk å gå tur i regnet, inni en stor regnjakke og støvler. Lyden av grusen som har gjemt seg under snø hele vinteren og som endelig får lov til å knase under sko igjen. Regn som drypper fra taket er jo som alltid verdens beste sovesang, og gåsungene på trærne samler vanndråper. 

Så kan man sitte inne og drikke kakao og tegne sammen med en liten gutt, mens man hører på musikk og gleder seg til sola kommer for å tørke bort regnet. 

For en deilig tid! 

**Ida** 

Det er koselig med hund. Uansett om en har vokst opp med hund eller ikke er det noe med disse små vennene som gjør at fler og fler går til anskaffelse av dem. Vi har dem med oss overalt, vi gir dem dyrt for, vi legger om ferieplaner og vi kjøper større bil for å møte hundens behov.
Sånn skal det være i mine øyne i alle fall.
Har en skaffet seg hund, eller et annet levende vesen, så har man også sagt ja til å ta vare på dette
dyret som best en kan. 

Desverre finner en flere og flere hunder som gis bort eller omplasseres på grunn av at den ikke passer inn i familien. Og gang på gang ser en at det har med at hunderasen ikke passer inn i livsstilen til familien/personen som har gått til anskaffelse av den. Flere og flere hunder blir kjøpt fordi de ser fine ut, og en "glemmer" å sjekke hva denne rasen faktisk er avlet opp til.

Råvoppdrett på "mote"hunderaser har ført til at helsen på noen hunderaser er helt over stokk og stein! De kan ikke føde, de kan ikke løpe, de er aggressive og utrygge. Folk må snart begynne å skjønne at avl faktisk er kunnskap og lidenskap, ikke bare noe man gjør for å få penger. Hundekjøpere må legge tanken om at de skal kjøpe den billigste valpen fort, og heller se på kvaliteten av opprettet. En god oppdretter vil også inneha nok kunnskap til å fortelle folk masse om hunderasen, samt avvise kjøpere om de ikke kan tilby hunden den omsorg som hunden trenger. 

Ekspempler er mange; Gjeterhunder som ikke blir nok stimulert både fysisk og psykisk. Folk kjøper Flatcoated Retriver, og tror det er en svart Golden Retriever samtidig som Cairn Terriere får kjeft fordi de vasler når det ringer på. 

Skal du anskaffe deg en hund er det viktig å sjekke ut hva hunden orginalt er avlet opp for å gjøre. Har den et stort aktivitetsbehov? Er det behov for mye pelsstell? Er rasen kjent for sykdommer? Er den en enstøing eller passer den til en storfamilie? Er den vaktsom? Vasler den mot inntrengere?

Når en har funnet hunden som passer for ens livsstil har det ingenting å si om den ikke ser ut akkurat som du hadde fantasert om på utsiden,
den blir verdens varkeste hund på utsiden fordi du synes den er verdens vakreste på innisiden.

God helg!

 
Bildet er hentet fra google. 

**Ida**

Te er supergodt! Og etter at en venninne av meg introduserte meg for Pukka te har jeg alltid flere sorter i skapet. Og her er det mange sorter å velge mellom!

Dette er virkelig en te som er verdt å prøve. Dette er urteteer som er satt sammen av en urteterapaut som heter Bebastian Pole og har vunnet priser for sin smak. De er 100% Økologiske og fri for konserverings-, duft og aromastoffer. 
 Jeg har ikke smakt meg igjennom alle smakene, men er på god vei. En kjærlighetshistorie!
Eller; Hittil har jeg bare møtt én smak som jeg ikke gikk overens med, og det var lakris. Han tok jeg med på jobb og gav ut til mine kollegaer...som heller ikke var begeistret. Sorry for den lille lakris. 

Jeg kjøper Pukkate på hesekost eller på Den blå Dør: 



Anbefales!

**Ida**
 

I mitt hjerte! 

Her er det snakk om produkter som er miljø og helsevennlige, samtidig som de ikke er testet på dyr og veganervennlig. Jeg vil si at dette slår det meste av hudpleie ellers.

Jeg kjøper mine produkter på Vita, men de finnes helt sikkert på andre plasser også.

Selvbruningskremen;
Stinker ganske ille. Jeg blander den ut med bodylotion fra Body Shop, og da går det faktisk ann å bruke denne selv om det bor andre folk i huset. Den gir en flott glød og jeg klarer å smøre den ut uten store mørke streker og flekker, og da klarer alle det. Jeg har null tålmodighet til å stå å gnikke og gnome med en selvbruningskrem, så som regel ser jeg ut som en leopard noen timer inn i bruningsprosessen, men altså, ikke med denne.

Ansiktsoljen:
Jeg vil bo i olje og smøre olje på frokosten min! Og denne olja vil jeg har i ansiktet hver dag hele dagen. Den lukter kjempegodt, gir litt glød, er drøy og gjør huden silkemyk. Anti agening er det visst også, så det passer vel bra! 

Absolutt å anbefale, og jeg har null problemer med å prøve meg videre i serien til Green People.

**Ida** 

Blomster i vaser, brev i posten og kaffe med gruff. Hvor ble det av nostalgien og det gode fra gamledager? 
Når vi hadde tid til sånt. Og hva er det vi heller bruker tilden vår på nå? Jeg synder på internett, sosiale medier og så videre. I stedet for å sette meg til rette for å lese en fin bok eller bare høre på musikk og bare være. 

Det er farlig å være avhengig av ting, uansett hva, og særlig når det er ting som stjeler av tiden vår bør vi reagere. Max 1 tur på Facebook, mail og bloglovin om dagen. Av med tv og på med radio, samtidig som man er barnslig med andre barn eller voksne. Bading i sneen, pusslespill, fargekritt og paradis! Matlaging fra bunnen av som alle som bor under samme tak er med på. Lage mat til venninner og venner. Gi bort en gave til en bekjent, eller strikk tykke tovede votter til Ekkoselgeren i Glasshuset.

Vi må begynne å leve før det er for sent.
Og vi må leve sammen.
Narssisisme blir fort et synonym med ensomhet i en travel tilværelse. Det går kanskje bra mens vi er unge og udødelige, da trenger vi ikke så masse til til refleksjon, og vi er mindre sårbare for somatiske og psykiske plager. Hva skjer så den dagen toget som vi er vant med å ha i toppfart begynner å bremse ned? Maskinen klarer ikke lengre å holde koken; vi får større behov for refleksjon og et stille øyeblikk. Hvordan skal vi takle denne overgangen om vi ikke har øvd oss på å ta det rolig en gang i blandt?

**Ida**

Leste akkurat en artikkel om en fru som ikke har kjøpt noenting, what so ever, på et helt år! Hun har spart 100 000 kr, og gav halvparten bort til en familie i et uland (husker ikke landet). For disse 50 000kr fikk familien råd til å kjøe seg et hus! Så fantastisk! 

Tenk om alle kunne ha gjort noe så godt? Spare både miljø og pengbok, samtidig som en får et annet syn på livet OG hjelper noen? Dette var inspirerende ut av tusen!

Desverre er ikke jeg like super som den nevnte superdamen, klarer ikke slutte å bruke penger helt på grunn av familiesituasjonen sånn som den er nå. Dog; noe skal jeg da gjøre! Fra denne dag, altså 17 Februar, og to måneder fremover skal jeg ikke bruke en eneste krone på klær eller godis. Jeg lager egen sjokolade hjemme, så den delen er igrunn grei.

Mat må en ha, og litt bensin, barnehage og husleie.
Samt de pengene som hver måned går til Dyrebeskyttelsen og Plan Norge. Det er utgifter som må betales. 

Jeg mener at dette kan få meg til å se hvor lett det er å få litt mer overskudd på kontoen hvem måned, samtidig får jeg ryddet i tidenes mest rotete klesskap. Det er lenge siden jeg har raidet det i forhold til å gi til Fretex eller rett og slett (desverre) kaste det som er ødelagt. Det er på tide!

Så hurra for damen som inspirerer så masse til at vi andre også skal løfte blikket bort fra oss selv , og heller fokusere på å bruke mindre, slik at andre (som trenger det) kan bruke mer!

**Ida** 

Ecover gjør at en kan skure både gulv og vinduer, samt vaske klær, samtidig som en koster miljøet minst mulig! 

Gulvvasken lukter godt av sitron, men ikke overstadig.
Det blir rent og pent uten "grønnsåpestreker" på gulvet.  

Klesvasken virker helt ned i 30 grader. Den tar vare på fargene i klærne, og lukter godt.
Når jeg vasker hvite klær bruker jeg litt økologisk vaskemiddel hver 3. vask.

Oppvaskmiddelet lukter helt fantastisk og virker godt på fett og fastbrent mat. 

Bare tre tips for en fredagsvask!

**Ida** 

St. Valentines dag.
Vi smører inn veggen på Facebook med bilder som viser hvor mye vi elsker oss selv, kjæresten og barna. Vi skriver kjærlighetserklæringer og poster på alle sosiale medier, og sender bilder til avisen. Alt for at alle skal vite hvor mye vi elsker alle rundt oss.

Jeg spør: Hvorfor alt dette styret for å vise andre at vi har vist noen at vi setter pris på dem? Er det ikke nok at personen(e) vi elsker får vite det? Er det ikke nok å være sammen med denne personen hele dagen, uten avbrudd for å sjekke hvor mange "likes" vi har på bildet av blomstene som kjæresten fikk på senga da han våknet i morges?

Er det sånn at vi konkurrerer i å være den som elsker noen andre mest? Og hvem er dommeren i dette spillet? E vi alle selvutnevnte dommere, og tar skrytebilder som en slags seiersseremoni?

Jeg høres kanskje kynisk og hjerteløs ut når jeg skriver det som jeg har skrevet. Men jeg mener med hånden på hjertet at det ikke bør være nødvendig med en dag som vi setter av for å sette pris på dem man er glad i. Jeg ser at i dette narcissistiske samfunnet er det nødvendig. Så klarer vi alikavel noe så jævla fantastisk som å skru denne dagen, dagen hvor vi skal bry oss om andre, til å handle om "meg og mitt".
Hva skal til for at vi åpner øynene og begynner å se hverandre, og ikke bare oss selv?

Ingen går rundt og setter pris på alle i livet sitt hele tiden. Det går ikke ann. Men vi kan alle bli bedre til å sette pris på hverandre når vi kan! Og det er ikke sånn at denne gesten av vennlignet har noen slags form for meldeplikt i sosiale medier. Det er greit å sette pris på noen, dele ut en klem, be på kaffe eller jobbe frivillig uten at Facebookvennene dine får vite det. Hvor vanskeig kan det være? Og hvorfor er det sånn at vi er nødt til å sjekke med facebookvennene våre at det vi gjør er rett? I dette samfunnet hvor alt handler om meg, meg og meg, hvorfor kan vi ikke se på oss selv og faktisk føle mestring i det vi har gjort, uten 30 likes på facebook? 

**Ida**